Fjelltur i regn - med herlig lunsj!

Med gode gamle venner fra Norge på besøk bestemte vi oss for å ta en tur opp i fjellene overfor Pescia for å se på de ti berømte borgene vi har hørt så mye om. Det regnet litt da vi optimistisk dro av gårde. Regn varer jo aldri lenge i Toscana. Men oppe i 7-800 meters høyde var utsikten bare en går vegg av tåke og vi måtte gi opp hele borg-prosjektet. Hva gjør man da i Italia? Jo, man finner et egnet sted for å trøste seg med god mat og drikke og med hyggelige italienere som gjør hva de kan for å muntre opp våte turister som har forvillet seg ut i ingensteds. Egentlig visste vi hva vi gjorde, for vi har vært der før, i den lille "ristorante-pizzeria Amalfi" i Le Piastre 750m over havet. Og vi har funnet et interessant monument ved veien, en fontene med inskripsjonen Campari, den eneste som er intakt i Toscana etter at mange slike ble bygget av Campari som reklame på 30-tallet.
Mot alle odds har familien Smeraldo spesialisert seg på sjømat i den bittelille landsbyen Le Piastre milevis fra havet, noe som er særdeles uvanlig i Italia. Men så kommer de opprinnelig fra Amalfi-kysten, og da finnes det antagelig ingen bedre måte å minnes hjemlige trakter på enn å spise sjømat på "Amalfi". Min skepsis til at sjømaten her kunne være av god kvalitet, ble gjort grundig til skamme. "Spaghetti allo scoglio", betyr noe slikt som spaghetti med saus laget av ingredienser fra havets klipper, anbefales på det varmeste. Og som en oppmuntring fikk vi like godt en ekstra mugge "vino rosso" på huset. På bildet kan vi se den omsorgsfulle kelneren servere en fornøyd Tage.

Grazie per un ottimo pranzo!

Klosterruiner på fjellet

Å gå fjelltur i Toscana er ganske anderledes enn i Norge. Her kan vi sette oss historiske turmål, for eksempel en klosterruin som arkeologene graver fram og så langt har datert til 500-tallet. Dette ligger helt oppe på fjellplatået ovenfor Montemagno, 450m over havet. Vi vet at pave Eugenio III, som ble født i Montemagno,virket her som pater. Det føles ganske uvirkelig å gå mellom steinhaugene der man faktisk kan se hvor gravene og matforrådet har vært og at kirkerommet hadde søyler uthogget i gråstein. Med 20 grader på fjellet i midten av oktober er det ganske fint å ta en fottur langs skogsveiene opp i fjellet.

Arbeidende gjest i SiToscana

Venner og familie på besøk får valget mellom å være normalt betalende gjest med garantert komfort eller "arbeidende gjest" med mer usikre forhold, litt arbeidsinnsats i ny og ne og mange gode måltider og opplevelser. I årenes løp har vi hatt mange arbeidende gjester, og her er det siste gjenget som ble med på druehøsting før lunsj sist lørdag. Kari, Else, Steffen og Tore står klare til innsats sammen med Karine. Under er Else i full stryking, og Guri-Inger har tatt pause fra husarbeidet for å pugge italienske gloser. Hun er forresten blitt ganske flink nå og tar gjerne en passiar med naboen.

APE, bilen for den lille italieneren

Vi har det morsomt med Ape'n, den lille lastebilen med 3 hjul som er så populær her i Italia. Vi ser den over alt; putrende opp og ned bakkene i landsbyen, hvinende rundt svingene i Calci og som en sinke i trafikken på motorveien. Den ligner vel mest en overbygget moped og hadde opprinnelig et begrenset bruksområde for bonden som trengte å frakte ting og tang rundt i de smale gatene i landsbyene her. Til dette bruk er den perfekt. Den kommer fram over alt og snur på en femøring. Men har man en ape og kanskje ingen annen bil, finner man den brukbar også til andre formål. Det morsomste eksemplaret jeg har sett, er den med et oppstemt og festkledd ektepar i moden alder presset sammen i det lille forsetet med konens store hatt som fylte mesteparten av førerhuset. Og nå har vi prøvd apen på nordmenn, et par store eksemplarer som hadde litt problemer å finne plass for kroppen sin både på lasteplanet og i førerhuset. Den ligner mest en lekebil!

Druehøsting hos Lee

I dag har vi lært om hvordan vinen blir til ved egenhendig å klippe ned drueklasene, frakte dem til pressing og følge hele prosessen fram til den søte væsken er klar til å ta i mot gjær. Fordi vi var på en gård der vin lages i liten målestokk og bare til eget bruk, var alt unnagjort på en formiddag. På bildene ser vi Guri-Inger som ivrig kutter druer. Else styrer knusemaskinen og Lee, bonden selv, passer på at pressa fungerer som den skal. Vi var et gjeng på åtte som fikk delta i alle gjøremålene og hadde noen herlige timer ute i sola mellom drueranker og oliventrær. Etter arbeidet ordnet vi lunsj, en god pasta "penne arabbiata" med vin fra i fjor og vann fra kilden. Vi anbefaler også for andre denne måten å tilbringe en lørdag formiddag på!

Olivenhøst hos naboer

Olivenhøsten i Montemagno er begynt, i år mye tidligere enn normalt. Sommeren har vært varm og høsten likeså. Dette fører til at fluene har fått herje fritt, også på oliventrærne. Nå må innhøstingen skje før fluene får gjort enda mer skade. Hva så når olivenbonden, Lee, får rygghall? Da trenger han akutt hjelp. Steffen er den heldige; han lærer om oliven samtidig som han får øve italiensken sin, alt i nydelig vær med utsikt til det skjeve tårn i Pisa langt der nede.

Utleie av motorsykkel i Toscana

I går var vi på middag i Lucca; vi er så heldig å kjenne noen som bor midt i sentrum! I en leilighet over to etasjer i et palass fra 1600-tallet. Men til saken: Vi traff en som driver et transportfirma. Han kunne fortelle at det ikke kreves noen form for autorisasjon eller godkjenning for å drive med utleie av kjøretøyer (herunder motorsykler) og at det derfor ikke skulle være noe i veien for at SiToscana kunne kjøpe inn motorsykler og sy sammen gode pakker med turforslag, detaljerte opplysninger om spisesteder, kombinert med overnatting.
Men livet er likevel ikke helt enkelt: Han sa at idet eneste som var viktig var at jeg passet på at alt var i orden med forsikringen og kasko. Det siste syntes jeg var rart, og disusjonen gikk frem og tilbake før det endelig ble klart at på italiensk heter kasko la casco mens hjelm heter il casco. Det er påbudt med il casco men ikke la casco. Hadde vært enklere å finne ut av dette i Norge, men.....
Uansett - Det kan altså tyde på at alt ligger til rette for at SiToscana tilbyr motorsykkelutleie fra våren av.

På tur i sør

På programmet; en liten ferie med overnatting. Vi dro sørover i Toscana langs små veier vi hadde kjørt før, men med et nytt mål; Roccastrada. Denne lille byen på toppen av høyden var mer enn vanlig interessant og pittoresk. Men utrolig nok, her fantes ingen overnatting! Etter en del leting, etter hvert i mørket langs ukjente veier, fant vi endelig det vi søkte. Barbaras lille B&B, Borgo Fonte Lupo, var et godt sted å være og med en sjarmerende vertinne. Kan anbefales for deg som vil oppleve små steder sør i Toscana; følg linken.
Og så fant vi sannelig et spisested helt etter vår kresne smak; en liten familiedrevet trattoria der lokalbefolkningen samler seg om kveldene, Lo Chalet.
Middagen utvilket seg til rene festmåltidet med "mammas tiramisu" som dessert og husets forskjellige iskalde søtsaker som punktum; limoncello, meloncello og lakrislikør. Og den som sørget for at alt fungerte i restauranten, var den livlige og pratsomme Fortuna, her avbildet i kassa ved utgangen.

Link

Vin på Borgo di Alica

Jeg er ingen vinkjenner, ikke synes jeg det er så interessant å bruke veldig mye tid på vin heller - bortsett fra å drikke en god flaske til god mat i godt selskap. Men forleden, da vi var invitert på vinsmaking og lunsj på Borgo di Alica, ble jeg kjent med en ordentlig vinmann. På bildet står Riccardo Margheri, med titlene "sommelier" og "assagiatore" på visittkortet, i selskap med vår gode venn Roberto og nyter hans rødvin mens verten smatter på sin pipe. At noen har utdannet seg i årevis til å ha vin som yrke, og vet alt helt fra druene skal høstes til smaken skal bedømmes, er for meg som nordmann ganske eksotisk. Også vi gjestene smakte på gode viner og hadde det upåklagelig med god lunsj i godt selskap på Borgo di Alica en søndag formiddag.

Link

Oppslag i Nordlys

Avisen Nordlys hadde et oppslag om Sissel og SiToscana i januar i fjor; oppslaget er her.

Motorsykkel i Toscana

Med Hustruen som co-pilot med kombinert vetorett og instruksjonsmyndighet har vi hatt en mini-ferie på MC i de sørlige deler av Toscana; bildet er tatt utefor en kaffebar vest for Volterra. Vi har med stor omhu ikke besøkt Firenze, Siena og San Gimignano, men isteden dratt til små og ukjente byer som Roccastrada, Massa Marittima, Costagneto og de varme kildene i Pomarance. Saken er at få ting passer bedre enn kombinasjonen MC og Toscana.
Problemet er at vi ikke vet om noe sted hvor det er mulig å leie en motorsykkel her i Toscana og da kan vi heller ikke lage et tilbud til frose nordmenn som gjerne vil kjøre før sneen har tint i april og efter at den har kommet i oktober. Derfor har vi nå bestemt å sette i gang for fullt med å undersøke om vi kan kjøpe noen sykler og sy sammen et tilbud. Følg med her i bloggen, eller be Sissel om å få tilsendt Nyhetsbrevet når det kommer ut. I løpet av neste uke vil det også komme en egen side under SiToscana som bare vil ha motorsykkelstoff; jeg vil blogge det så snart den er klar.

---

Vi har samlet all informasjon om utleien vår her:www.sitoscana.com/mc.

Focaccia

Flere av gjestene våre har likt focaccia'en min og spurt etter en oppskrift. Jeg legger den derfor ut på blog'en vår. Problemet er bare at jeg ikke følger noen nøyaktig oppskrift, og resultatet er at den blir litt forskjellig fra gang til gang. - Man må bare prøve seg frem!

Ingredienser: hvetemel, tørrgjær, lunkent vann, litt salt og masse olivenolje.

Ingrediensene blandes i en bolle. Bruk mindre gjær enn du ville brukt til en pizzadeig, og mer olivenolje enn du tror du skal. Konsistensen skal bli som "en bolledeig innsmurt i olivenolje".

Deigen settes til heving i 2-4 timer - alt etter hvor god tid du har. Deretter slås deigen ned, og settes til ny heving i ca. 2 timer. Hell så deigen i en langpanne som er dynket i olivenolje. Dra deigen utover i formen og etterhev under et håndkle. Etter ca. 1 time lager du huller i deigen med fingrene, og heller olivenolje over, slik at oljen renner inn i hullene. Til slutt drysser du (masse) salt over deigen, gjerne grovsalt. Ikke vær redd for å ta i med saltmengden. Du kan også ha sorte oliven (i skiver) på toppen av saltet, eller tynne løkstrimler.

Langpannen settes inn i midten av stekovnen på ca. 200 grader. Focaccia'en er ferdig når den er gjennomstekt og litt gyllen.

Lykke til!

Besøk i Pescia

Pescia er byen mellom de 10 middelalderslottene. Og her traff vi Vincenzo, Michela og Lorenzo med sine utleieboliger i landlig stillhet midt i byen! Her er alt man trenger innenfor en radius på mindre enn 1 km. Her kan man bo godt uten bil, men spasere og bruke tog til Lucca og Firenze. Vi kommer nok tilbake hit!