Kategorier

Bloggen vår har nå fått en liste med de mest populære kategoriene i den høyre kolonnen. Ved å klikke på dem får du alle artikler (innlegg) i den kategorien.

Hjemme

Da vi kom hjem var fiknene helt på grensen; vi kan tydelig se en dråpe med saft som kommer ut; ordet saft er ikke dekkende: Sukkerlake er nok bedre. Det idéelle er å plukke en dag eller to tidligere. Men da var vi på Nesodden (utenfor Oslo); utsikten fra Nesodden mot Oslo sentrum er meget bra. Jeg plukket fire kilo fiken, tilsatte to kilo sukker (efter å ha diskutert saken med naboen, naturligvis) og fylte mange glass med syltetøy. Bortsett fra mitt eget sitronsyltetøy er det intet syltetøy i verden som er bedre enn mitt fikensyltetøy. Bildet av Oslo fra terrassen er tatt med vidvinkel sent om kvelden (ISO 800, f/9 i 20 sekunder) og demonstrerer behovet for stativ.

Flyruter til Pisa i 2008

Mange har begynt å planlegge ferien i Toscana til neste år. Det er alltid lurt å være tidlig ute, spesielt når man er flere sammen som skal på tur. De som er først får velge på øverste hylle. Siden flyselskapene ikke er like tidlig ute med planleggingen, syns mange det ofte er vanskelig å bestille feriebolig før flybillettene er i boks. Vi tar imot forespørsler og kan ofte holde av stedet der du vil bo i en bestemt periode, inntil reisemåte og datoer er på plass.

Under er informasjon fra Norwegian om at ruter og billetter er klare "om et par ukers tid".

Foreløpig er ikke alle våre ruter for sommer 2008 lagt ut for salg. Deriblant ruten Oslo - Pisa som dere forespør om.

Vi håper dette er klart innen de neste par ukene. Vi anbefaler derfor at dere følger med på våre nettsider www.norwegian.no og sender oss en ny henvendelse når rutene er klare for salg.

Ha en fin dag.

Med vennlig hilsen

Tove Ettersti
Norwegian Gruppeavdeling
grupper@norwegian.no
www.norwegian.no

Ryan Air vil fortsette sine flygninger direkte til Pisa fra Sandefjord Torp til neste år. Sterling har ruter direkte til Firenze fra Oslo Gardermoen. Fra Firenze tar det en time med tog til Pisa.

For en del er det ikke praktisk (eller økonomisk!) at det er vanlig med ukesleie fra lørdag til lørdag her i Italia. Ved Middelhavet er dette ganske vanlig på sommeren. Spesielt for nordmenn som kommer til Toscana med fly alle dager i uka, kan dette komplisere ferien litt. De aller fleste stedene vi leier ut har imidlertid fleksibel leieperiode hele året. Det vil si at gjestene våre selv bestemmer ankomst- og avreisedato.

Luringen

Slik ser Dronningen i Montemagno ut efter en herlig lunch på Serra di Sotto.

Sesong

Vi har efterhvert blitt så fine på det at vi bare spiser sesongens frukt og grønnsaker. Det betyr at vi ikke spiser artisjokker nå om sommeren og lite tomater om vinteren (ingen regel uten unntak). Akkurat nå er fiknene modne; de serveres med prosciutto og et glass prosecco.

Notte di San Lorenzo

Som kjent (?) passerer jorden hvert år midt i august gjennom et belte med meteoritter slik at det er lett å se stjerneskudd. Her heter natten til 10. august Notte di San Lorenzo til ære for helgenen med samme navn. Over hele Italia drar folk opp på fjelltopper for å se efter stjerneskudd. Og vi ble med.
Det hele startet med en rundtur i Montemagno hvor Renzo (kortformen av Lorenzo; passende navn for en slik kveld!) forklarte om landsyens historie. Derefter en rask gåtur opp til Podere di sant'Allesandro (eiet nedenfor Verruca) hvor vi spiste middag. Konseptet med matpakke når man er på tur er helt ukjent; med en bil hadde de fraktet opp fersk focaccia, tykke brødskiver dynket i tomat, hvitløk og olje overdrysset med fersk basilikum, tre enorme vannmeloner, 30 liter vann, tre helt ferske bjørnebærtærter, samt en 12-liters dunk med frisk hvitvin. Vi spiste oss sprengmette.
Derefter klatret vi opp på selve festningen. Renzo viste oss omkring både ute og inne. Nå var klokken blitt halv ett og vi la oss ned i gresset for å se efter stjerneskudd. Vi så fem! Eftersom det gir lykke må jeg nok kjøpe en Lottokupong til uken.
Det andre bildet viser Sandra, Federico og Stefano med Renzo på andre siden av bordet. Tilbake i Montemagno litt før klokken to.

En perle

Hva som er det som gjør at vi (det vil si Hustruen og jeg) faller for noen steder men finner andre helt uinteressante? Kanskje kan jeg forklare det med at jeg husker veldig godt han som sa at han ikke syntes noe særlig om å spise på Trattoria di Montemagno fordi han aldri hadde hatt en gurmét-opplevelse der. Hvilket helt sikkert er riktig, men man går jo dit for stemningen. Uansett, i går fant vi en perle av et sted å spise.

Det var en slags bar, men med litt kokemuligheter og store bord (av elendig plastkvalitet). Vi hadde lett rundt i badebyen San Vincenzo en stund på jakt efter middag. Men det er badeby, og ingen mangel på steder med stearinlys på bordene, livrékledte kelnere, og menyer på tysk. Stilig, bevares, men ikke noe for oss. Vi hadde gitt opp da vi begge fikk øye på noen plaststoler nede i en sidegate; plaststoler er et sikkert ikke-turist tegn, så vi svingte ned.

Vår opplevelse kan best beskrives ved å fortelle at kelneren, som var en gutt på circa 17 år, spurte om jeg syntes risottoen med sjømat var god. Da jeg sa den var fantastisk lyste han opp som en sol og sa stolt Mamma lager den hjemme og så tar vi den med hit! Borte i baren sto Mamma og fulgte nøye med og da jeg smilte og vinket kneiste hun stolt med nakken mens Pappa nikket fornøyd.
Så om du noen gang er i San Vincenzo anbefaler vi La Baracchina i Via del Faro. Detaljer her. Som du ser om du følger linken ligger La Baracchino mindre enn 10 meter fra Middelhavet. Men det er altså ingen meny på tysk, ingen duk på bordet, ingen stearinlys og det beste de har å tilby er Mammas risotto con frutta di mare.

Barns forutsigbarhet

Siden været i dag var forferdelig dårlig (overskyet), avlyste Sissel og jeg strandturen og dro til Lucca i stedet. Vi var på vei til en bar for å spise lunsj, da jeg så den store piazzaen foran San Michele. Som piazzaer i Italia var også denne full av duer. Jeg tok frem kameraet og satte meg for å vente. Jeg visste at før eller siden kommer et barn til å løpe etter duene. Jeg ventet ikke lenge for å si det sånn...

Ost og ricotta

Det er ikke lett å være utlending; jeg husker en student som ganske forbløffet fortalte meg tirdag 18. mai at alle butikkene hadde vært stengt på mandag. Nesten slik følte vi det i dag. Som kjent (?) er det fra 28. juli til 6. august Fiera di S. Ermolao. Saken er at i (den store) kirken i Calci ligger restene av Santo Patrono Ermolao Martire, og han er derfor den som passer på oss. I hans ære holdes det hvert år en fest, i månedskiftet juni - august. Mye å se; det som jeg fant mest interessant var han som laget ost og ricotta fra sauemelk.
Melken varmes (til ca 40 grader) og tilsettes løpen. Bildet vil venstre er tatt mens han former osten i gryten. Han strødde på salt og sa at om en ukes tid er osten (som da naturligvis er en pecorino) klar til å spises.
Dernest kokte han opp mysen igjen og da kan man skumme av ricottaen; ricotta betyr jo "kokt igjen" (ri-cotta). Interessen fra folk var upåklagelig.Vi hadde gjort noe ingen andre i Calci har gjort i dag, vi har spist en stor lunch, og fylt på med kake og hvitvin i femtiden. Da resten av befolkningen i Calci gikk for å gasse seg, da gikk vi hjem. Men neste år skal vi møte opp skrubbsultne!

Stol i ettermiddagssol

Den ettermiddagen hos Ian og Heather fant jeg en pinnestol som bare sto der så innbydende vendt mot sola og utsikten.

Merenda hos Ian og Heather

For et par uker siden gjorde vi et nytt bekjentskap og var så heldige å bli bedt til en 'merenda' samme ettermiddag. Det viste seg at vi, uten å ha vært klar over det, hadde fått nye naboer oppe i åssida. Begge er engelske, Ian musiker fra London, Heather lærer og billedkunstner som har bodd mye lenge i Firenze. Veldig hyggelig bekjentskap og spennende å se det lille huset de har kjøpt oppe i skogen. Full av entusiasme rydder de skog og restaurerer huset selv. Med bosted i London og begrenset tid til å være i Toscana er ikke det noen helt enkel oppgave. Men huset blir nydelig! Ian har til og med kjøpt en Jøtul-ovn som han stolt viser fram til oss. Norge er kjent for å ha gode vedovner, Jøtul må være det beste!
Merenda er nesten som kaffebesøk i Norge, men oftest med fingermat og vin istedet for kaffe og kake. Men etter hvert som andre italienske naboer dukket opp denne ettermiddagen og hadde med seg både skinke, oster og andre godsaker, skjønte vi at 'merenda' også kan være mer enn det. Det hele utviklet seg etter hvert til et livlig selskap i nydelig ettermiddagssol. Og vi ble snartrt viklet inn i viktige diskusjoner om livet og maten.
Vi håper det går bra med prosjektet til Ian og Heather og håper vi treffes igjen neste gang de får anledning til å komme til huset sitt i Montemagno!

Vin til huset

Vi drikker vin til maten hver kveld. Siden vi også har gjester, mange og ofte, blir flaskene fort tomme. Problemet løses greit ved å ringe til Roberto på vingården, Terra di Toscana (følg linken hvis du vil se bilder fra leiligheter vi leier ut på vingården). Han kommer med en 54 liters vinkagge som krever sine menn for å få båret den opp trappene våre. Stefano hjelper oss, faktisk behøver bare Tage å underholde dem. Vi velger en god rødvin fra gården, men allikevel betaler vi ikke mer enn mellom 1 og 2 euro for literen! Her regnes vin som en del av maten, like viktig, og derfor heller ikke pålagt skatter og avgifter som om det skulle være en suspekt luksusgreie. Vi nyter naturlig vår husets vin til middagen på terrassen på varme kvelder som nå. Og hvis vi har besøk av noen som ikke drikker vin, er det ikke noe spesielt ved det, vannet fra kilden er også godt.

Link