Nåler mot allergi!

Med bakgrunn fra streng skolemedisin er det ikke så lett å tro på alternative behandlingsformer. Men jeg har da i det minste åpnet sinnet mitt for å lytte og prøve istedet for å benekte. Og nå er jeg forvirret! En av våre hjelpsomme gjester, akupunktør Ola Sveine, kom hit akkuart da min fortvilelse var størst fordi den daglige antihistamintabletten etter 20 år ikke syntes å hjelpe lenger. Til tross for Xyrtec fikk jeg allergiske anfall; svulmende slimhinner både i nese, ører og svelg, og jeg ble helt utslitt av nys og rennende nese. Da kom Ola med sine nåler og ga meg noen stikkende behandlinger i løpet av den korte uka han var gjest hos oss. Og hva skjedde? Tablettforbruket gikk ned til hver 3.dag. Men skeptisk som jeg er, tenkte jeg at det nok bare er en overgang, jeg må vel tilbake til den daglige dosen etter hvert. I dag, tre uker senere (og uten flere behandlinger) er det 6 dager og 7 timer siden siste tablett! Jeg takker i ærbødighet for det jeg ikke forstår og heller ikke benekter. Akupunktør Ola Sveine, 2642 Kvam.

Yngste arbeidende gjest

Her er han, Håvard 12 år, vår hittil yngste arbeidende gjest! Han viste seg å være dugende til mye; maling av stativ for pergola, kjøkkenskriver, SiToscanas assistent på flyplassen, kartleser i presset situasjon og ikke minst, som førstereis på motorsykkel opp i marmorbruddene i Massa Carrara! Vi synes nok at mor Merete kunne blitt lenger på konferansen der nord, så han ikke måtte reise hjem igjen allerede etter ti dager. Men vi satser på at han kommer igjen!

San Gimignano

Det er ikke til å nekte for at vi de siste årene har kommet med en del negative bemerkninger om San Gimignano. Det er ikke tvil om at vi snakker om den mest turistifiserte byen i hele Toscana; det du ser er i bunn og grunn bare kulisser. Det hjalp ikke på vår holdning av vi fikk 103 euro i parkeringsbot der for vår BMW motorsykkel. Men noen italienere bor det da tross alt der oppe på høyden og de må jo spise noe sted. Vi har lett efter en måte å finne de stedene. Anledningen bød seg går.
Noen vi kjenner i Montemagno skulle til området for å kjøpe hvitvin. Vi, det vil si Hustruen og jeg, skulle være med, men hun valgte å bli hjemme for å komme seg efter en liten matforgiftning. Derfor var vi bare fire som efter besøk på en gård som har spesialisert seg på å selge upasteurisert ost, melk, ricotta og smør. Helt ulovlig, naturligvis, men for en smak! Det Gode Liv kommer kommer faktisk foran reglene.

San Gimignano ligger flott til på høyden og tårnene gir et ekstra løft på det hele. Men hvor skal man spise? De lokalkjente visste råd og hadde ringt på forhånd til Enoteca Gustavo (via San Matteo, 29, tlf 0577940057, stengt torsdager). Der presset vi oss gjennom hordene av turister, klemte oss forbi baren, og inn på bakrommet. Og der, der spiste vi rett og slett fantastisk!
Vertskapet fylte store fat med panini med tomater, skinke, peccorino, salsice og alle andre mulige herligheter. Noen kalde, noen varme, men alle helt var utsøkte. Vi startet med en lett Vernaccia før vi dykket ned i en kraftigere, før vi avsluttet med en helt herlig Chianti Classico fra Piggio al Sole. Jeg har aldri kjent en Chianti med så kraftig duft. Til slutt kaffe.
Nå gjenstår bare problemet med parkering. Men nå som jeg vet hvor jeg skal spise blir alt så mye lettere. Når presset av turistene letter skal jeg ta meg en tur på sykkel og lete grundig. Ellers bare må jeg nevne at vertskapet følte seg personlig fornærmet av at New York Times har kalt San Gimignano for "The Manhattan of Tuscany"; de forlangte å få vite hvorfor alt i USA må reduseres til de få tingene de kjenner til.Derefter bar det avgårde for å hente vinen. Eieren viste seg å være en sveitser som ble lei av å jobbe i IBM og isteden kjøpte seg en vingård utenfor San Gimignano. Vi fikk smake både rød og hvit som bare har vært i tankene noen dager (teknisk sett sats, men du verden så godt!). Glasset han holder i hånden er en merlot som ble presset forleden. Han selger beklageligvis ikke til privatpersoner. Bildet helt øverst av San Gimignano er tatt fra terrassen hans.

Galgano

Det er mange måter en MC-tur kan slutte. Noen løfter det hele: Den som inviterer til lunch sier "Dette kjøttet er så fantastisk at vi bare må ha en flaske Brunello". Noen er mindre gøy: Lageret i bakhjulet kan gå i stykker. Den som hittil har vært vanskeligst å forutse er dagens: Hustruen får matforgiftning på et sted så øde at det ikke engang er dekning for mobiltelefon. Så satt vi der da (vel, hun lå). Efter en times tid kunne vi kreke oss ned til nermeste tettsted. Der fant vi en benk hvor Hustruen lå som en annen uteligger (innpakket i et badehåndkle) i noen timer mens vi fikk tak i hjelp. I den forbindelse må vi berømme Merete som kjørte gjennom hele Toscana for å redde oss.
Isteden for å bringe bilder av bylten på benken tar vi med et bilde fra klosteret ved kirken viet til San Galgano. Hustruen hadde fått inntrykk av at det var en ruin (en kirke uten tak er vel en ruin - hva ellers?) så hun ble mektig imponert. Det kunne løftet turen til noe helt spesiellt, hadde den altså ikke sunket ned av en ussel matforgiftning.
Jeg kjørte hjem alene i mørket og funderte på hvorfor jeg ikke har lastet Concert by the Sea inn i GPS'en slik at jeg kan høre musikk mens jeg kjører.

Snart høst

Det er noe eget med høstfarver. I Montemagno er det naturligvis ikke høstfarver nå i september, og dette bildet ble tatt i går på hele 1.580 meter over havet; så langt opp må man for å møte høsten i Toscana i midten av september. Det var 27 i skyggen i Modena, og høstfarver på Passo di Radici. Faktisk, noe av det fineste med å kjøre i Appeninnene nå om høsten---og om våren---er at det er en annen årstid oppe på passene enn nede i dalene.

Flyruter sommeren 2008

Norwegian har lagt ut sine sommerruter for 2008. Det ser ut som om de starter flygningene hit til Pisa fra Oslo mandag 31. mars 2008. Tidene ser ut til å være de samme som i år med avgang fra Oslo 09:45 mandag, onsdag og fredag. Prisen for å være med det første flyet er i skrivende stund bare 349 kroner.
De andre ser ikke ut til å ha sommerprogrammet klart enda.

Ny Honda Transalp

I går kjøpte vi vår andre Honda Transalp. Vi har ingen bilder ennå men den skal leveres på fredag og da får vi lage en kavalkade.

Været i Montemagno

Ikke for å drive vær-terror, men dersom det skulle regne (eller det som verre er!) der du måtte være kan du alltids løfte humøret ved sjekke været i Pisa; det gjør du ved å klikke her. Her oppe fra Montemagno hvor vi bor ser vi Pisa nede på sletten så du kan regne med at været her er det samme som der nede.

Link

Takk for besøket

Når man lever så tett på gjestene som det vi gjør, da er det helt avgjørende at de trives. For om de ikke gjør det, da er det ikke mulig for oss å unnslippe. Men med Montemagno som ramme rundt en ferie, og med Toscana som bakteppe, da skal det mye til for at ikke alle skal smile fra øre til øre. Ferien smøres med olivenolje, fylles med grillede toscanske pølser, og det hele toppes med Gorgonzola sammen med Chianti Classico Riserva.

Takk for besøket og det hyggelige bildet. Det var veldig hyggelig å ha dere her; ingen skal si dere er kjedelige. Efter dette kan vi slå fast at Gudbrandsdøler alltid vil være velkommne i Montemagno.

Familien

De som er abbonenter har allerede fått siste nummer av ukebladet Familien i posten; alle andre må vente til kommende uke. Uansett så kan man der lese en lang artikkel om oss. Kopiene du ser her er laget på Bardufoss av SAM (takk skal du ha!) og er bare for å illustrere så jeg oppfordrer alle som er interessert til å kjøpe bladet for å se selv. Det er alltid litt skummelt med journalister for man vet jo ikke hva de bestemmer seg for å skrive. Vi følte vi fikk god kontakt med journalist Turid S. Rivertz Vatne som kom fra Familien og resultatet ble jo bra. Hun hadde med seg en profesjonell fotograf og bildene har en kvalitet som tydelig viser at å fotografere er et eget yrke.

Liv og røre

Når man går kveldstur i Montemagno kan man beundre dyrelivet.

Høst

Det finnes vel ikke et sikrere tegn på at det snart er høst enn modne druer. Jeg fant disse nå i eftermiddag i nærheten av Certosa da vi var på vei ned til Calci for å spise is. Og is hadde vi virkelig gjort oss fortjent til. I går var vi guide på Marmorturen og i dag av sluttet vi lunchen med tiramisu laget med aprikos istedenfor kaffe og kakao.
Jeg har hatt helgebesøk, og det har vært veldig hyggelig. Vi har hatt en liten guttehelg og tillatt oss å være litt nerdete. Men vi har også mosjonert, og vi har spist. I det hele tatt: Fine greier.
Jeg var redd for at når jeg flyttet til utlandet (enda lengere vekk enn Tromsø!) da ville det bli vanskelig å holde kontakten med gamle venner. Men dengang ei; det er nok kortere fra Norge til Toscana enn fra andre steder og til Tromsø. Takk for besøket.

Mett

Det hele skulle ha startet i Middelalderen. En kappestrid mellom landsbyene i kommunen. En tradisjon alle hadde vært stolt av å holde ved like. Helt konkret: Det hadde vært fint om Calci hadde hatt en 500 år gammel tradisjon på slikt, slik de har borte hos Storebror Pisa. Nå er det jo ingen broer her i kommunen, men derimot mange (oliven)møller. Så der Pisa arrangerer Gioco del Ponte har vi laget oss Gioco del molino. Mens de i Pisa driver med tautrekking (på broen - derav navnet) har vi her en innretning med to store møllestener. Til møllestenene er det festet lange stenger, og utfordringen er å dreie stenene rundt. To landsbyer forsøker å dreie dem hver sin vei. En slags tautrekking, men uten tau; det er Sandra som har tatt bildet av seks pressende herrer. Det stilte seks lag fra kommunen; tre mann pluss en trener på hvert lag. For å skape rette atmosfæren opptrer alle i tidsriktige kostymer (det vil si fra Middelalderen!). Videre, for å vise at Calci ikke er dårligere enn Siena er hver landsby tildelt flagg i forskjellige farver; det hele er nesten som på Piazza del Campo i Siena. Så selv om vi ikke har tradisjon fra Middelalderen har Gioco del Molino noen tiår å vise til; om noen hundre år vil det være en flere hundre år gammel tradisjon! Lagene er vist på kartet nedenfor.
Klikk her for et større kart
Bildene fra prisutdelingen skulle vise at vinnerne ikke var noen smågutter, og sammen hadde en perfekt kombinasjon av store muskler og store mager; skal man vinne i Gioco del molino må laget både ha stor styrke for å dytte det andre laget unna, og stor masse for ikke å bli dyttet på.Nå finnes det store og sterke folk i Montemagno, men noen fant ut at eftersom Montemagno aldri har vunnet burde vi leie inn tre profesjonelle gladiatorer til å kjempe for oss. Én en snekker, én er smed, og den siste bilmekaniker (han hadde i det minste en (stor) bilmotor tatovert på hele overarmen). Investeringen i gladiatorer viste seg å være smart: "Vi" vant overlegent!
Hva annet kan Montemagno gjøre enn å arrangere middag? Kravet for å kunne delta i middagen er at man enten bor fast i Montemagno, eller er Montemagno DOC; født og oppvokst i landsbyen. Egentlig er DOC en kvalitetsbetegnelse (som brukes på vin) som, blant annet, inkluderer opprinnelse. Trattoria di Montemagno ble fylt til randen av 70 glade Montemagnesere som feiret seieren, pluss tre tilfredse gladiatorer.Som antipasti fikk vi crostini, cipolline, prosciutto og salame. To primi: Lasagne og pasta med en tomat-soppsaus. To secondi: roastbiff og arista (la oss kalle det svinestek minus kokte grønnsaker, kokte poteter, surkål, tyttebærsyltetøy og brun saus). Til slutt tiramisu. Vi holdt oss til husets røde, men den gjorde absolutt nytten. Resultatet var forutsigbart: Mett, mett, mett. Men hva snakker man om når man sitter samnen med Maria og andre naboer og spiser? Maria fortalte med stor innlevelse om 1. mai 1964 da landsbyen spiste stor lunch og hun ikke kunne delta; 40 år er ikke nok til å komme over en slik skuffelse! Og så ville hun vite om jeg hadde laget fagioli all'uccelletto dagen i forveien. At jeg svarte ja spilte ingen rolle: Hun inviterte oss umiddelbart til lunch på søndag. Men, la hun til advarende: Dette kommer jo litt brått på så jeg må se hva annet enn bønner jeg har i kjøleskapet. Det viste seg at hun hadde oliven, tomater med ansjos og mozzarella til antipasti. Til primo pasta con funghi porcini, derefter både arista (svinesteken igjen) og stekt kylling. Til slutt macedonia (ferskenbiter marinert i vin santo) og hjemmelaget eplekake. Husets røde, en ti år gammel Supertoscaner, Moscato d'Asti, vin santo, limoncello. Mett, mett, mett.Men helgens mateventyr var ikke riktig over. Selv om vi ikke hadde behov for middag efter den digre lunchen, dro vi på mat-messe. Saken er at i helgene arrangeres det utallige sagra rundt omkring i Toscana (og i hele Italia vil jeg tro). Denne helgen (og neste!) fant vi ut at det var Sagra delle polenta i Agnano (noen kilometer øst for Calci) og Sagra della Bistecca i Buti (på andre siden av Monte Pisani). Vi startet i Agnano. Der hadde de mye mer enn polenta; slakteren på bildet nedenfor skjærer opp Fiorentina. Og til høyre er det masse salsicce. Hustruen prøvesmakte kjøttet og kunne fortelle at det var fantastisk saftig og mørt. Derefter videre til Buti hvor noen hundre innbyggere hadde satt seg til bords for å meske seg i det menyen lovet skulle være 600 grams Fiorentina. Så vidt vi kan se så er de nok 600 gram alle de bistecca som ligger klar til servering. Han spurte forresten hvor vi kom fra, og da Hustruen svarte at vi var fra Norge, da spurte han om vi var fra Calci. For Liana i butikken i Montemagno hadde fortalt ham at det fantes noen uvanlig initiativrike nordmenn i Montemagno. Hva kan man si? Til tross for at vi til det kjedsommelige snakker om hvor opptatt man er av maten her i Italia ble vi overrasket over å finne flere hundre samlet for å delta i Sagra della Bistecca på en så liten plass som Cascine di Buti. Men på den andre side: Kan man få seg en ekte fiorentina laget med omhu, ja da kan man tillate seg å reise et stykke. Men i morgen, da er det mandag, og da begynner hverdagen. Riktignok blir det en syvretters middag på mandag, men på tirsdag, da er det hverdag......