Gelato

Menyen for Tages cena endres stadig. Nye retter prøves ut. Nå er det tid for deilige, passe myke honningmeloner med prosciutto (skinke). Og hjemmelaget sjokoladeis som dessert. Og den er god! Arvid var arbeidende gjest hos oss sist lørdag og gjorde en kjempeinnsats, spesielt med isen! Vi var 21 personer til bords. Hvis du vil se kveldens rikholdige meny, klikk her.

Sitronene høstes!

I dag er dagen for høsting av sitroner. Tage får hjelp av to av våre gjester, Else og Liv. De tre små sitrontrærne våre står tunge av frukt. Store, saftige sitroner, søtere enn de vi kjøper i butikken i Norge og med et skall som ikke er sprøytet og derfor trygt kan benyttes til mat. Mens arbeidsgjenget har forflyttet seg inn på kjøkkenet for å lage limoncello (sitronlikør) og marmelade, skriver jeg i bloggen. Bildene forteller alt; store sitroner, godt humør og sol som varmer.

Østers og Trippa i Lucca

Vår arbeidende gjest i november var heldig; lavsesong med mindre arbeid enn normalt og Sjefen i SiToscana var bortreist i Roma. Ann Helen har vært her før, både som betalende og arbeidende gjest, så nå var tiden inne for å kose seg litt også!

En ettermiddag tok vi turen til Lucca, tuslet rundt i den pittoreske byen og tittet i butikkene. Siden konserten vi hadde planlagt å gå på hadde endret tidspunkt for forestilling, gikk vi istedet på bar og hadde en aperitivo før middag. I Italia drikker man sjelden alkohol uten å spise noe ved siden av, og denne gangen fikk vi servert østers (inkludert i prisen på 3 euro!) sammen med et glass Prosecco (den italienske versjonen av Champagne). Ann Helen hadde aldri smakt østers før, men etter å ha tenkt seg litt om bestemte hun seg for at hun likevel måtte prøve. På bildet kan vi se hvor elegant hun inntok sin første østers!


Jeg kunne jo ikke være noe dårligere enn Ann Helen, og til middag bestilte jeg den italienske retten alle har advart meg mot å spise. Etter å ha bodd to år i Italia var det på tide å smake på Trippa (kumage i tomatsaus), som etter alle fordommer viste seg å være grei mat, om enn lite spennende.



Jeg vet ikke om Ann Helen kommer til å bestille østers ved første anledning eller om jeg kommer til å dra på Trippa-festival (arrangeres flere steder i Toscana i oktober), men noen matopplevelser rikere ble vi i allefall!

Yngste arbeidende gjest

Her er han, Håvard 12 år, vår hittil yngste arbeidende gjest! Han viste seg å være dugende til mye; maling av stativ for pergola, kjøkkenskriver, SiToscanas assistent på flyplassen, kartleser i presset situasjon og ikke minst, som førstereis på motorsykkel opp i marmorbruddene i Massa Carrara! Vi synes nok at mor Merete kunne blitt lenger på konferansen der nord, så han ikke måtte reise hjem igjen allerede etter ti dager. Men vi satser på at han kommer igjen!

Barns forutsigbarhet

Siden været i dag var forferdelig dårlig (overskyet), avlyste Sissel og jeg strandturen og dro til Lucca i stedet. Vi var på vei til en bar for å spise lunsj, da jeg så den store piazzaen foran San Michele. Som piazzaer i Italia var også denne full av duer. Jeg tok frem kameraet og satte meg for å vente. Jeg visste at før eller siden kommer et barn til å løpe etter duene. Jeg ventet ikke lenge for å si det sånn...

Middag hos Maria

Forleden var vi bedt på middag hos Maria. Inkludert vår arbeidende gjest Sandra (til venstre på bildet) var vi ti til bords. Disse middagene er en livlig seanse med tre generasjoners familie og oss nordmenn som prøver å få med oss samtalene som går på kryss og tvers hele kvelden. De tradisjonelle fire rettene utvides stadig til fem og seks, og denne kvelden var det sjømat som sto i fokus. Vi startet med flere antipasti av ansjos, blekksprut og blåskjell, nydelig marinert og tillaget av Maria. Som alternativ var det også satt fram skinke. Deretter pasta med saus fra havet og som secondo var det både nydelig laksefilet og rosbif. Og desserten var først gode oster, deretter en hjemmelaget terte. Etter et slikt måltid er vi meget mette og ganske øre av all den høylytte praten. Flere samtaler går stadig samtidig og vi prøver å forstå og delta, noe som faktisk går bedre og bedre etter som vi antagelig også selv blir mer lik naboene våre i måten å snakke på. Maria er også landsbykokken som gjestene våre kan leie til sin egen leilighet, følg linken!

Link

Santallago

Søndag gjorde vi noe vi har snakket om lenge, nemlig kjøpre opp på Monte Pisano og spise lunch. Oppe på toppen finnes det noe som engang var en stor almenning, som nå vedlikeholdes av private interessenter. Det er en stor gresslette omkranset av kjempestore kastanjetrær, en trattoria, og en bar. Vi gjorde som de fleste andre, tok med oss lunchkurv og satt i skyggen under trekronene og nøt vår rosé. Vel, akkurat det siste er det ikke så mange som gjør: Her i Italia skal vin enten være hvit eller så rosé er det ikke så mye av. Men, uansett, vi hadde det bra. Efter maten ruslet SAM og jeg omkring og så på folk mens Hustruen leste videre i sin krimroman.
SAM har forresten vært arbeidende gjest og arbeidet uavbrutt halvannetn uke med edb og data.

30 i skyggen

Tidligere trodde jeg at det ikke var mulig å kjøre sykkel når det var 30 i skyggen; når det er så varmt blir man rett og slett svimmel av varme. Men det var dengang jeg trodde at å fjerne fôret i jakke og bukse var det som skulle til for at utstyret, som fungerer fint med mot null grader, skulle fungere fint også når det er stekende sol og 30 i skyggen. La meg bare slå fast at fôr eller ikke fôr, tingen er en sommerjakke. Og en sommerbukse. Så nå er det ikke lenger noe problem å kjøre om sommeren. Så lenge det er bevegelse holder jeg meg fin og tørr.
Dagens tur var en tradisjonell marmortur mot uret; vi kjørte først til San Pellegrino in Alpe, derefter lunch på Villa Verde, før vi besøkte marmorbruddene og spiste is i Massa. Bildet viser en fulltanket Bamsefar som tålmodig venter mens jeg sitter på litt klamme plastmøbler og drikker min cappucino i Garfagnana. Jeg nevner det med fulltanket eftersom noen som hele tiden snakker om at vi kommer til å gå tom for bensin hadde instruert min passasjer om å mase på meg om beninsfylling. Turen var ellers til ære for Ann Helen, som er månedens Arbeidende Gjest. Som forventet ble vi godt mottatt på Villa Verde. De hadde tre store familier til lunch så det var flaks at det var et lite bord i et hjørne ledig til oss. Roberto anbefalte ragu og vi er ikke dummere enn at vi følger hans råd. Derefter salat. Noen av oss lot seg presse til en bittebittelite stykke sitronkake. Sammen med vann og kaffe kom det på 16 euro for to.
Efter et halvår er nå tunnellen fra Arni endelig åpen (selv om arbeidet åpenbart ikke er ferdig), og vi hadde et fint stopp i marmorbruddet. Buen er fotografert ved Djevelbroen.

For første gang

Å være dyktig arbeidende gjest hos oss betyr at vi prøver å finne trivselsmomenter slik at det kan bli positivt å komme tilbake. Så også med Ann Helen, som i dag får sin aller første motorsykkeltur. Den går i lånte mc-klær sammen med Tage til marmorbruddene i Carrara og til lunsj et sted i Garfagnana-dalen. Hun strålte i morges, håper hun stråler like mye når de kommer tilbake. Her venter jeg med mitt vonde kne, har lånt ut både jakke og hjelm og føler meg ganske kjedelig med pc'en som eneste selskap...

Folk i arbeid

For fire år siden var SiToscana mest en tanke, en visjon om et anderledes liv - noen vil si en urealistisk drøm. Dagen i dag kan stå som et eksempel på hvordan det har gått med denne drømmen og hvordan andre mennesker er blitt dratt inn sammen med meg i arbeidsoppgaver til glede for både oss og den lille landsbyen Montemagno.

I morges kom Marta for å gjøre klar leiligheten Marianne til nye gjester som var ventet samme dag. Marta gjør dette arbeidet meget profesjonelt og har forstått at rengjøring for utleie er noe ganske annet enn å holde eget hus i orden. Og hun er ærekjær, så det skal godt gjøres å finne et støvdott etter at hun er ferdig med arbeidet sitt!

Så kom Maria, min kjære nabo som også er mor til Marta. Hun hjelper oss å holde huset i orden og tok rengjøring av kjøkkenregionen før storinnrykk til middag i kveld. På bildet poserer hun med det italienske vaskeutstyret som er ubegripelig å bruke for oss fra nord. På den annen side, hun er skeptisk til min langkost som er importert hit til Italia og er et uunnværlig redskap for norske husmødre. Vi er begge like avhengige av det vi er vant til på vaskefronten!

Ann Helen, som er vår første arbeidende gjest i sommer, tar seg av klesvask og stryking. Det er like greit å ta strykebordet med utendørs i sola.
Vigdis, hennes mamma som er på besøk ei uke, hjelper til med vanning av plantene i hagen før begge to skal ta en tur til Lucca.
Karine tar seg av kontorarbeidet. Her er stadig folk som kommer innom og vil ha informasjon,og det kommer en jevn strøm av post som skal besvares. Leiebil skal bestilles, vintur organiseres og folk er stadig på telefonen. Det kan være hektisk i sesongen.

Og Tage, han kommer akkurat fra flyplassen med to nye gjester som skal bo i den minste leiligheten vår, Marianne. Line og Christian må vente ei stund før Marta er er ferdig med klargjøringen. Men med kaffe i sola på terrassen ser det ut til å gå det greit. Og samtidig får de masse informasjon fra Tage om butikkenes åpningstider, turer i fjellet, kilden der vi henter spesielt godt drikkevann, leiebil i Toscana etc. etc.

Marianne - arbeidende gjest i april!

Etter oppholdet i Toscana reiser Marianne videre på sin ferd i Europa. Hun kom fra Athen, er nå på vei til Roma. Og vi har vært så heldige å få ha henne her i Montemagno i nesten fem uker. Hun har kombinert studier med hagearbeid og det gode liv i sola. Hun har gravd, luket, vannet og plantet nytt. I dag har hun imidlertid gjort noe helt annet, vært rype på motorsykkel med Tage til Volterra. Som arkeologistudent mente han at hun ikke kunne reise herfra uten et besøk der. Og så ble det tur i dag.

Månedens arbeidende gjester

I februar har vi hatt to arbeidende gjester på besøk. Følg linken for mer informasjon om konseptet. Bildet viser Jon Einar og Stein på joggetur i åsene overfor Montemagno en grytidlig morgen.

Stein har syklet rundt i nærområdet til Montemagno og Pisa for å finne de beste sykkelveiene til gjestene våre. Han har også fikset på syklene vi leier ut. På bildet er han på vei til Pisa langs akvedukten som går fra fjellene Monte Pisani. Han rapporterer at denne turen kan anbefales også til oss som er mer bedagelig anlagt.

Jon Einar - golfeksperten vår - har besøkt golfklubber i Toscana og fått prøvespilt litt. Den ene golfklubben ligger like sør for Firenze og den andre like nord for Pisa. Her skal vi prøve å få til et samarbeid slik at gjestene våre kan spille golf til en god pris.

Mer om både sykling og golf kommer på wedsidene våre etterhvert. Takk for innsatsen, Jon Einar og Stein!

Link

Arbeidende gjest i SiToscana

Venner og familie på besøk får valget mellom å være normalt betalende gjest med garantert komfort eller "arbeidende gjest" med mer usikre forhold, litt arbeidsinnsats i ny og ne og mange gode måltider og opplevelser. I årenes løp har vi hatt mange arbeidende gjester, og her er det siste gjenget som ble med på druehøsting før lunsj sist lørdag. Kari, Else, Steffen og Tore står klare til innsats sammen med Karine. Under er Else i full stryking, og Guri-Inger har tatt pause fra husarbeidet for å pugge italienske gloser. Hun er forresten blitt ganske flink nå og tar gjerne en passiar med naboen.

Fridag i SiToscana

Fridager er en eksklusiv greie når man jobber i SiToscana. På slike dager drar vi ofte på tur rundt i Toscana. Her er flust av små og store flotte byer å besøke. Bildet av Steffen er fra en tur til Pietrasanta, en kunstnerby nært marmorbruddene like nordvest for Pisa. Byen er full av statuer og andre kunstverk, de fleste naturlig nok i marmor. Etter en lett lunsj dro vi til strendene ved Middelhavet, før vi hadde en deilig middag med sjømat på strandpromenaden. Dagen derpå var vi enige om gårsdagen føltes mer som en uke enn bare èn dag. Når det er snakk om fridager er det kvalitet og ikke kvantitet som gjelder!