Snart mamma

Karines mage vokser seg stor og vakker, og vi følger spent med på alle tegn som tyder på at vi virkelig snart får et nytt familiemedlem. Dette barnet får også en symbolsk betydning, familien får røtter både i Norge og i Italia. Sannsynligvis blir det en jente, og diskusjonene går om navnet. Vi leter etter et navn som klinger fint både på norsk og italiensk, nesten likt på begge språk, men allikevel litt forskjellig. Imens venner vi oss til nye roller. Jeg skal bli mormor, Tage morfar og Marianne tante, utrolig!

Lunch i Tolfa

Her er en film på noen sekunder som viser hvordan vi hadde det da vi spiste lunch i Tolfa. Utsikten er rett og slett utsøkt!

Miranda og hennes bil, Cinque cento!

Miranda, som er enke og pensjonist, lever et rolig liv i Montemagno. Hun har en gammel liten bil som hun bruker i nærområdet, til handling og når hun henter barnebarna. Og på grunn av denne bilen ble hun landsbyens kjendis her om dagen - fordi bilen er en Cinque Cento! Journalist Stein og fotograf Håvard skal skrive en artikkel og kom til oss for å få hjelp til å finne en slik bil - og plutselig var Miranda midtpunkt og modell for en dag. Bildene viser det alminnelige kaos i de smale gatene i Montemagno når alle skal være med og bidra.

Fra Toscana til Sicilia på motorsykkel

Etter 10 dager og 3.500 kilometer er vi fulle av opplevelser og nye inntrykk. Hva skal jeg fortelle og hvordan skal jeg begynne? Sicilia er full av gammel historie, både grekere, normannere og arabere har satt sine tydelige spor på øya - i tillegg til romerne. Naturen ga oss mange opplevelser, selv nå på vinteren, og Etna tronet snøkledt over landskapet i øst. Vi traff mennesker som var åpne og nysgjerrige på oss og alltid hadde tid til en samtale. Gjennom dem lærte vi mye om kulturen, både på Sicilia og i Calabria på fastlandet, vi traff mange personligheter vi aldri kommer til å glemme. I denne omgangen, reiseruta vår er under her. Klikk på kartet, så vil du se bedre.

På ferie

På motorsykkel til Sicilia i februar, det blir ferien vår i år. Og jeg er full av bekymring. Ikke for turen i seg selv, der kribler det bare i magen av forventning, men bekymring for hvordan det skal gå med SiToscana mens vi er borte i hele 9 dager. Karine er riktignok her 8 timer 5 dager i uka, og mer om det skulle være nødvendig. Men tenk på alle de som kunne komme til å ringe i de to helgene når huset står tomt, og tenk på alle epostene jeg skulle ha svart raskt på... Men ferie er nesten nødvendig, også for oss som nyter hverdagen i Toscana. Så i morgen pakker vi det lille som er mulig å få plass til i veskene, finner fram hjelm og utstyr og drar av gårde. Første stopp er et lite B&B like sør for Roma. Siden er alt åpent, men Sicilia skal utforskes. Og vi har sikkert en masse å fortelle når vi kommer hjem! Bildet er FØR.

Verb

Italiensk har en stor gramatikk. Ulempen er at den må læres. Fordelen er at språket blir rikt. Her er et helt enkelt eksempel med verbet comprare (å kjøpe).

Bilen er rød. Jeg kjøper den til ham

. På italiensk bruker man ubetont objektspronomen og får

La machina è rossa. Comprargli.

Tilsvarende:

Bilen er rød. Jeg kjøper den.

blir helt enkelt

La machina è rossa. Comprarla.

Julenissen kommer

Dengang vi bodde i Nederland, første gangen vi skulle feire jul utenfor Norge, da trodde vi lykken måtte være å arrangere en norsk jul selv om vi ikke var i Norge. Jakten på åpenbare ting som bakepulver og svineribbe overskygget alt annet. For ikke å snakke om et svært så patetisk juletre. Alt for barna. Og de for sin del, hvordan skulle de kjenne til alternativene?
Nå har vi forstått: Lykken er å feire jul slik den feires der man er. Alle våre julefeiringer i Thailand har vært enkle: Der feirer man like lite jul som vi feirer Buddahs fødselsdag her.
I Italia finnes ikke julemat i norsk forstand (at 93% av befolkningen på samme tid på samme dag spiser akkurat samme rett kun med mikroskopiske endringer i tilbehøret). Her er maten for viktig til å være underlagt et så strengt regime.
Men julenisse, det må man ha. Men for at han skal kunne komme med gaver må han jo klatre inn gjennom vinduet, og vår nisse er intet unntak.
Likevel: For å ha alt vårt på det tørre har vi gått til innkjøp av et juletre i år. Størrelsen står i stil med våre juleambisjoner. Selv er jeg mer opptatt av at sitronene snart er modne.

Nordmenn i Calci

Onsdag 18. juli hadde lokalavisen Il Tirreno (som dekke provinsene Livorno, Pisa, Lucca, Pistoia, Grosseto, Massa Carrara og Prato; opplag ca 80.000) en artikkel om befolkningen i Calci. Det er to ting som er verdt å nevne. Det første er at det bor tre nordmenn i kommunen; det skulle bli Storesjefen, Lillesjefen, og meg. Ellers skriver de at

Turister ankommer fra alle hjørner av kloden. Fra den Skandinaviske halvøy kommer det spesiellt stadig fler nordmenn. Gjestene fra Norge får en god mottakelse i Montemagno og de gjengjelder det på en sympatisk og dannet måte. "Nordmennene utmerker seg på en positiv måte..." sier Anna Maria Venturi, som driver (trattoriaen) del Chiasso.

Så får vi bekreftet det vi har visst hele tiden: Våre gjester utmerker seg!
Klikk på artikkelen for å lese den selv.

Patente

Det er utrolig hva man kan få til. For eksempel vet vi nå at det er mulig å ta førerkort (patente) med basis i en liten håndfull kjøretimer. Men det har Karine greid. Beklageligvis har vi enda ikke et bilde av den stolte innehaversken, men dersom noen tør å låne ut en bil skal vi vel greie å få foreviget henne før hun forsvinner avgårde.

Kjøreopplæring i Italia

Jeg har bestått teorieksamen på kjøreskolen i Pisa! Selv om jeg ikke har tatt teori'en i Norge, vet jeg at det er annerledes å ta eksamen her; både på grunn av språket og fordi reguleringer vektlegges forskjellig fra land til land. Her lærte jeg for eksempel at man ALLTID skal ha kjetting på bildekkene når det er snø på veien. Her er det sikkert naturlig siden det bare er snø oppe i fjellene. En sjelden gang kan det være snø noen timer også på veiene her nede, men da kjører man ikke bil (eller går ut av huset!). Jeg lærte blant annet også at man måtte være ekstra forsiktig i trafikken dersom man hadde drukket et glass vin for mye til middag...


Nå gjenstår den praktiske eksamen. Og siden trafikken her i Italia er annerledes enn vi er vant med i Norge, gruer jeg meg litt. Her er det kaotisk med mange flere biler på veiene, i tillegg til scootere og "aper" som har sjåfører uten ordentlig trafikkopplæring. Blinklys er veiledende og ikke noe man uten videre kan stole på.

På den positive siden er prisen i Italia en tiendedel av hva det koster å ta lappen i Norge.

Vi strever og strever...

Siden vi flyttet til Italia har det vært så utrolig mye å lære og sette seg inn i, restaurere hus, etablere bedrift, bli kjent i miljøet osv. Det som hele tida har vært vår dårlige samvittighet, er språket. Vi har brukt for lite tid til å lære italiensk. Og siden mesteparten av daglig kommunikasjon foregår på norsk og engelsk, lærer vi slett ikke mye med naturmetoden. I høst bestemte vi oss for å prøve noe helt nytt, få vår egen "huslærer". Etter en del fram og tilbake ble jeg enig med Gabriella om å prøve, selv om hun nok syntes det kunne bli vanskelig med deltakere på vidt forskjellig nivå. Nå har vi holdt på i tre måneder, og dette er topp! Gabriella er en klok og kunnskapsrik dame og har klart å legge opp timene slik at det fungerer for alle. Vi trives og hun trives. Fortsatt synes vi aldri at vi har tid til å priotitere språkopplæring, men nå blir vi holdt i ørene med små lekser og morsomme timer som ingen vil gå glipp av. Bildene er fra disse timene; Gabriella som prøver å få Karine til å forstå noe uforståelih, Tages forferdelse over den italienske grammatikken og jeg som prøver å forklare noe på tavla fra Ikea.