Tur

Selv om det i prinsippet er enkelt å holde seg i form, er det ikke like lett når man driver i den bransjen vi gjør. Det er tross alt gjestene det handler om, og deres rytme blir på mange måter vår. Men Lillegull er flinkere til meg i det å gå tur, å holde på programmet, og å gjøre det som er nødvendig for å holde kiloene i sjakk. Men mobiltelefonen, den er med, selv om vi rusler i den mørkegrønne skogen.

Farver

Nå om sommeren er farvene så sterke. Her er noen eksempler fra haven akkurat nå.

Norske motorsyklister i Montemagno

Forrige helg ble det MC for alle penga. Seks mc-gutter kom fra Norge, fire med egen sykler og to som leide av oss, for å overvære det verdenskjente motorsykkelracet Moto GP i Mugello ved Firenze. Her er bilde av noen av dem (og Tage i t-skjorte) tatt utenfor huset vårt i Montemagno. Flotte mannfolk og en spennende helg!

Gelato

Menyen for Tages cena endres stadig. Nye retter prøves ut. Nå er det tid for deilige, passe myke honningmeloner med prosciutto (skinke). Og hjemmelaget sjokoladeis som dessert. Og den er god! Arvid var arbeidende gjest hos oss sist lørdag og gjorde en kjempeinnsats, spesielt med isen! Vi var 21 personer til bords. Hvis du vil se kveldens rikholdige meny, klikk her.

Blomsterflor

For et par uker siden var 'glicinen' på sitt vakreste. De små, blålilla klokkene vokser i klaser og dekket hele trappeavsatsen vår og vel så det. Birgitte ser ut til å kose seg midt i blomsterfloret, med et glass vin og utsikt til det som skjer i gata i den lille landsbyen vår.

Miranda og hennes bil, Cinque cento!

Miranda, som er enke og pensjonist, lever et rolig liv i Montemagno. Hun har en gammel liten bil som hun bruker i nærområdet, til handling og når hun henter barnebarna. Og på grunn av denne bilen ble hun landsbyens kjendis her om dagen - fordi bilen er en Cinque Cento! Journalist Stein og fotograf Håvard skal skrive en artikkel og kom til oss for å få hjelp til å finne en slik bil - og plutselig var Miranda midtpunkt og modell for en dag. Bildene viser det alminnelige kaos i de smale gatene i Montemagno når alle skal være med og bidra.

Sitroner

Med hjelp av alle sine tanter kan man fra ett sitrontre lage 19 glass med sitronsyltetøy og åtte liter 50% som vil bli til omlag 10 liter ferdig limoncello.
Veggmaleriene er fra 1600 tallet og blomstene en gave fra middagsgjester.

Helg

Selv om livet i SiToscana sjelden er kjedelig, så er likevel noen helger mer innholdsrike enn andre. Denne helgen startet allerede på torsdag med at vi tar ut motorsyklene våre, og kjører sørover for å ta en liten lunch i Montalcinello. Der har vi vært før, se her for en beskivelse på engelsk og her for en på norsk. Nå dro Hustruen og jeg dit med Espen og Arne; Espen på sin nyinnkjøpte BMW K1200GT og Arne på sin illrøde Kawazaki ZX14 (med 200 hestekrefter!). Vi kom frem efter en fin tur gjennom sentrale deler av Toscana i sol. Vi bestillte primo og secondo, men fikk først servert en liten antipasto. Den besto av varme bønner sammen med skinke skåret i tynne skiver. Dernest primo hvor vi hadde spaghetti med grønne erter og pancetta. Som secondo spiste gutta rådyr mens Hun tok lam. Kaffe. Det er ganske deilig å kjenne at selv om påsken er så tidlig som overhode mulig, kan vi likevel sitte ute i solen og spise vår lunch. Varmt og fint var det der i solveggen.Fredag dro vi til Massa for å spise is. Vi var litt sent ute (for å si det mildt!) så isbaren var stengt for siesta; Hustruen ble nesten desperat så vi måtte legge noen nye planer. Efter litt frem og tilbake kjører vi opp i fjellene for å spise lunch i nærheten av marmorbruddene, for å komme tilbake til isbaren efterpå.Da vi kommer opp på 950 meter møter vi sne i veikantene og oppe på passet (1.035 moh) er det istapper - av naturliger grunner er ikke det noe for oss; det sprelles på baksetet. Vi kjører gjennom tunnellen og ned til Arni, og derfra videre ned til dalbunnen. Vi vet naturligvis om et lite sted hvor vi kan spise.
Der er vi alene, som vi nesten alltid er når vi er her. Selv om det "bare" er 750 moh her er det på nordsiden av fjellene så det er kaldt og de fyrer godt i ovnen. De har ikke vann (frosset?) så alt er litt komplisert (og de burde nok ha vært stengt), men fruen har en god kjøttsaus som hun serverer med pasta. Godt brød og kaffe fra moka. Derefter er det tid for besøk i marmorbruddet som ligger der oppe. Som alltid er det et flott skue med tunnellen som er skåret ut i fjellet. Fra Høyre Arne og Espen.Vi Gutta er alle ganske store, og vi føler oss enda større når vi er sammen. Vi kan vel slå fast at bilparken her ikke passer for oss. Hustruen måtte trykke på utløseren så hun kom ikke med på bildet, men bilen var liten også til henne.Lørdag og søndag holder vi oss hjemme og lager mat, for på mandag skal vi lage middag til 50. Vi lager ofte mat til 30, så vi har tatt på oss å lage en opplevelse til en gruppe fra Norge. Men eftersom vi ikke har plass til mer enn 32 hjemme hos oss har vi har leid il Seminario i San Miniato. Rommet (eller salen) er den gamle spisesalen i presteskolen som var der. Bildene viser Edel som har dekker på og ordner i stand. Vi hadde undervurdert hvor lang tid det tar å gjøre i stand bord til 50 og hun har hendene fulle.
Da vi sa ja til å lage denne store middagen trodde vi at kjøkkenet på il Seminario var fullt utstyrt, og at utfordringen var å få vasket alt efter bruk. Men dengang ei. Ikke bare er kjøkkenet strippet, det er heller ikke dekketøy. Vi måtte handle inn tallerkner, glass, bestikk, kopper og kar, og alt mellom Himmel og Jord. Og vi måtte frakte det fra Montemagno til San Miniato. Vi fylte to biler til randen, og det tok flere timer å laste inn alt. Det er slike situasjoner det er godt å ha en ultra-stukturert hustru! Problemet var at alt er knuselig så pakkingen må gjøres med omhu. Og bilene er ikke de største på markedet, for å si det slik.Vi starter med litt aperitivo (tørr hvit sprudlende vin) med oliven. Så slipper vi gjestene inn i salen. Efter en presentasjon av stedet, og hva vi skal spise, begynner vi serveringen. Som antipasti er det kokt artisjokk og grønnsaker i olje. De aller fleste har aldri sett en fersk artisjokk, og langt mindre smakt på en, så vi må holde et lite spisekurs. Derefter, som primio, en pasta med en grønn kål som heter cavolo verza, stekt bacon, grillede pinjenøtter or finhakket mozzarella. Så kommer et intermezzo (mellomspill) med pecorino (ost laget av melk fra sau) med litt hjemmelaget marmelade fra sitronene vi har i hagen. Fungerer kjempefint sammen. Så kommer secondo, som er kalvestek som er brunet i smør og derefter kokt i rødvin sammen med gulerot, selleri og løk.
Til hovedretten serverer har vi to contorni (tilbehør). Det er hvite bønner kokt sammen med tomat, hvitløk, blader av salvie, og olje, samt grønne erter som har fått koke sammen med stekt bacon. Aldri før har jeg laget i stand seks kilo med kalvestek og det er godt vi har store gryter med oss! Så er det tid for enda ett hvileskjær så vi serverer to typer gorgonzola (dolce og piccante). Selv om noen er skeptisk til "muggost" så blir det ingenting igjen og vi kan trygt si det var en suksess. Så langt har vi servert vin fra fra vår partner Roberto på Terra di Toscana men til osten skifter vi til en kraftigere Chianti Riserva.Før vi går løs på dolce forteller vi om de kakene vi tradisjonellt spiser i påsken, og viser frem hvorfor de heter colomba pasquale(påskedue). Mer informasjon om påskekaker her. Men så er det endelig tid for dolce, og som vanlig er det karine som serverer tiramisu. Som vanlig drikker vi Muscato d'Asti til, og som vanlig er det stor suksess. Til slutt, for å hjelpe til med fordøyelsen, tilbyr vi en liten grappa eller en limoncello. Helt til slutt en kaffe til dem som vil ha.
fordi Hustruen tok alle bildene ble ikke tatt noen bilder av Hustruen, Edel og Sandro som sammen arbeidet på høygir for å holde det hele gående.
Klokken halv ett går 50 gjester mette og fornøyde hjem. Da gjenstår det bare å rydde opp, ta vare på maten som ble igjen og pakke sammen to billass med kokegreier, kopper og kar. Så er det bare en drøy halvtime å kjøre, og ingen av oss er i seng før i firetiden på morgenkvisten.
Vi kan trygt si at det var gøy å lage mat til femti, men at det var veldig, veldig slitsomt.

Takk til Edel og Sandro for hjelpen!

Solnedgang

Det er vinter og vi har egentlig ikke lov til å klage over at det regner litt. Men likevel er det noe eget med solen når den går ned og kaster dagens siste stråler på Montemagno.

Enda mer januar

Det blir stadig fler tegn på at vinteren går mot slutten. Nå har én av våre kameliaer begynt på blomstringen. I bakgrunnen ser vi gule, modne sitroner som skal bli til limoncello.

Lunch

Selv om det er januar, og selv om det har regnet i flere dager i strekk, selv om det rapporteres fra Norge om både det ene og det andre på værfronten, på tross av alt dette så skinner solen fra blå himmel slik at det passer perfekt med lunch i haven. Nå er det bare en uke eller to før sitronene er modne, og vår kamelia er full av sprengeferdige knopper. Karine og jeg er enige om at noen uker med vinter er tilstrekkelig, og at nå kan våren bare begynne for vår del.

Været i Montemagno

For å se (et forslag til) hvordan været vil være her i Montemagno en hel uke fremover skal du bare klikke her. Tjenesten er levert av Meteorologisk Institutt (om jeg har forstått det riktig).

Link

Været i Montemagno

Ikke for å drive vær-terror, men dersom det skulle regne (eller det som verre er!) der du måtte være kan du alltids løfte humøret ved sjekke været i Pisa; det gjør du ved å klikke her. Her oppe fra Montemagno hvor vi bor ser vi Pisa nede på sletten så du kan regne med at været her er det samme som der nede.

Link

Takk for besøket

Når man lever så tett på gjestene som det vi gjør, da er det helt avgjørende at de trives. For om de ikke gjør det, da er det ikke mulig for oss å unnslippe. Men med Montemagno som ramme rundt en ferie, og med Toscana som bakteppe, da skal det mye til for at ikke alle skal smile fra øre til øre. Ferien smøres med olivenolje, fylles med grillede toscanske pølser, og det hele toppes med Gorgonzola sammen med Chianti Classico Riserva.

Takk for besøket og det hyggelige bildet. Det var veldig hyggelig å ha dere her; ingen skal si dere er kjedelige. Efter dette kan vi slå fast at Gudbrandsdøler alltid vil være velkommne i Montemagno.

Liv og røre

Når man går kveldstur i Montemagno kan man beundre dyrelivet.

Høst

Det finnes vel ikke et sikrere tegn på at det snart er høst enn modne druer. Jeg fant disse nå i eftermiddag i nærheten av Certosa da vi var på vei ned til Calci for å spise is. Og is hadde vi virkelig gjort oss fortjent til. I går var vi guide på Marmorturen og i dag av sluttet vi lunchen med tiramisu laget med aprikos istedenfor kaffe og kakao.
Jeg har hatt helgebesøk, og det har vært veldig hyggelig. Vi har hatt en liten guttehelg og tillatt oss å være litt nerdete. Men vi har også mosjonert, og vi har spist. I det hele tatt: Fine greier.
Jeg var redd for at når jeg flyttet til utlandet (enda lengere vekk enn Tromsø!) da ville det bli vanskelig å holde kontakten med gamle venner. Men dengang ei; det er nok kortere fra Norge til Toscana enn fra andre steder og til Tromsø. Takk for besøket.

Mett

Det hele skulle ha startet i Middelalderen. En kappestrid mellom landsbyene i kommunen. En tradisjon alle hadde vært stolt av å holde ved like. Helt konkret: Det hadde vært fint om Calci hadde hatt en 500 år gammel tradisjon på slikt, slik de har borte hos Storebror Pisa. Nå er det jo ingen broer her i kommunen, men derimot mange (oliven)møller. Så der Pisa arrangerer Gioco del Ponte har vi laget oss Gioco del molino. Mens de i Pisa driver med tautrekking (på broen - derav navnet) har vi her en innretning med to store møllestener. Til møllestenene er det festet lange stenger, og utfordringen er å dreie stenene rundt. To landsbyer forsøker å dreie dem hver sin vei. En slags tautrekking, men uten tau; det er Sandra som har tatt bildet av seks pressende herrer. Det stilte seks lag fra kommunen; tre mann pluss en trener på hvert lag. For å skape rette atmosfæren opptrer alle i tidsriktige kostymer (det vil si fra Middelalderen!). Videre, for å vise at Calci ikke er dårligere enn Siena er hver landsby tildelt flagg i forskjellige farver; det hele er nesten som på Piazza del Campo i Siena. Så selv om vi ikke har tradisjon fra Middelalderen har Gioco del Molino noen tiår å vise til; om noen hundre år vil det være en flere hundre år gammel tradisjon! Lagene er vist på kartet nedenfor.
Klikk her for et større kart
Bildene fra prisutdelingen skulle vise at vinnerne ikke var noen smågutter, og sammen hadde en perfekt kombinasjon av store muskler og store mager; skal man vinne i Gioco del molino må laget både ha stor styrke for å dytte det andre laget unna, og stor masse for ikke å bli dyttet på.Nå finnes det store og sterke folk i Montemagno, men noen fant ut at eftersom Montemagno aldri har vunnet burde vi leie inn tre profesjonelle gladiatorer til å kjempe for oss. Én en snekker, én er smed, og den siste bilmekaniker (han hadde i det minste en (stor) bilmotor tatovert på hele overarmen). Investeringen i gladiatorer viste seg å være smart: "Vi" vant overlegent!
Hva annet kan Montemagno gjøre enn å arrangere middag? Kravet for å kunne delta i middagen er at man enten bor fast i Montemagno, eller er Montemagno DOC; født og oppvokst i landsbyen. Egentlig er DOC en kvalitetsbetegnelse (som brukes på vin) som, blant annet, inkluderer opprinnelse. Trattoria di Montemagno ble fylt til randen av 70 glade Montemagnesere som feiret seieren, pluss tre tilfredse gladiatorer.Som antipasti fikk vi crostini, cipolline, prosciutto og salame. To primi: Lasagne og pasta med en tomat-soppsaus. To secondi: roastbiff og arista (la oss kalle det svinestek minus kokte grønnsaker, kokte poteter, surkål, tyttebærsyltetøy og brun saus). Til slutt tiramisu. Vi holdt oss til husets røde, men den gjorde absolutt nytten. Resultatet var forutsigbart: Mett, mett, mett. Men hva snakker man om når man sitter samnen med Maria og andre naboer og spiser? Maria fortalte med stor innlevelse om 1. mai 1964 da landsbyen spiste stor lunch og hun ikke kunne delta; 40 år er ikke nok til å komme over en slik skuffelse! Og så ville hun vite om jeg hadde laget fagioli all'uccelletto dagen i forveien. At jeg svarte ja spilte ingen rolle: Hun inviterte oss umiddelbart til lunch på søndag. Men, la hun til advarende: Dette kommer jo litt brått på så jeg må se hva annet enn bønner jeg har i kjøleskapet. Det viste seg at hun hadde oliven, tomater med ansjos og mozzarella til antipasti. Til primo pasta con funghi porcini, derefter både arista (svinesteken igjen) og stekt kylling. Til slutt macedonia (ferskenbiter marinert i vin santo) og hjemmelaget eplekake. Husets røde, en ti år gammel Supertoscaner, Moscato d'Asti, vin santo, limoncello. Mett, mett, mett.Men helgens mateventyr var ikke riktig over. Selv om vi ikke hadde behov for middag efter den digre lunchen, dro vi på mat-messe. Saken er at i helgene arrangeres det utallige sagra rundt omkring i Toscana (og i hele Italia vil jeg tro). Denne helgen (og neste!) fant vi ut at det var Sagra delle polenta i Agnano (noen kilometer øst for Calci) og Sagra della Bistecca i Buti (på andre siden av Monte Pisani). Vi startet i Agnano. Der hadde de mye mer enn polenta; slakteren på bildet nedenfor skjærer opp Fiorentina. Og til høyre er det masse salsicce. Hustruen prøvesmakte kjøttet og kunne fortelle at det var fantastisk saftig og mørt. Derefter videre til Buti hvor noen hundre innbyggere hadde satt seg til bords for å meske seg i det menyen lovet skulle være 600 grams Fiorentina. Så vidt vi kan se så er de nok 600 gram alle de bistecca som ligger klar til servering. Han spurte forresten hvor vi kom fra, og da Hustruen svarte at vi var fra Norge, da spurte han om vi var fra Calci. For Liana i butikken i Montemagno hadde fortalt ham at det fantes noen uvanlig initiativrike nordmenn i Montemagno. Hva kan man si? Til tross for at vi til det kjedsommelige snakker om hvor opptatt man er av maten her i Italia ble vi overrasket over å finne flere hundre samlet for å delta i Sagra della Bistecca på en så liten plass som Cascine di Buti. Men på den andre side: Kan man få seg en ekte fiorentina laget med omhu, ja da kan man tillate seg å reise et stykke. Men i morgen, da er det mandag, og da begynner hverdagen. Riktignok blir det en syvretters middag på mandag, men på tirsdag, da er det hverdag......

Notte di San Lorenzo

Som kjent (?) passerer jorden hvert år midt i august gjennom et belte med meteoritter slik at det er lett å se stjerneskudd. Her heter natten til 10. august Notte di San Lorenzo til ære for helgenen med samme navn. Over hele Italia drar folk opp på fjelltopper for å se efter stjerneskudd. Og vi ble med.
Det hele startet med en rundtur i Montemagno hvor Renzo (kortformen av Lorenzo; passende navn for en slik kveld!) forklarte om landsyens historie. Derefter en rask gåtur opp til Podere di sant'Allesandro (eiet nedenfor Verruca) hvor vi spiste middag. Konseptet med matpakke når man er på tur er helt ukjent; med en bil hadde de fraktet opp fersk focaccia, tykke brødskiver dynket i tomat, hvitløk og olje overdrysset med fersk basilikum, tre enorme vannmeloner, 30 liter vann, tre helt ferske bjørnebærtærter, samt en 12-liters dunk med frisk hvitvin. Vi spiste oss sprengmette.
Derefter klatret vi opp på selve festningen. Renzo viste oss omkring både ute og inne. Nå var klokken blitt halv ett og vi la oss ned i gresset for å se efter stjerneskudd. Vi så fem! Eftersom det gir lykke må jeg nok kjøpe en Lottokupong til uken.
Det andre bildet viser Sandra, Federico og Stefano med Renzo på andre siden av bordet. Tilbake i Montemagno litt før klokken to.

Merenda hos Ian og Heather

For et par uker siden gjorde vi et nytt bekjentskap og var så heldige å bli bedt til en 'merenda' samme ettermiddag. Det viste seg at vi, uten å ha vært klar over det, hadde fått nye naboer oppe i åssida. Begge er engelske, Ian musiker fra London, Heather lærer og billedkunstner som har bodd mye lenge i Firenze. Veldig hyggelig bekjentskap og spennende å se det lille huset de har kjøpt oppe i skogen. Full av entusiasme rydder de skog og restaurerer huset selv. Med bosted i London og begrenset tid til å være i Toscana er ikke det noen helt enkel oppgave. Men huset blir nydelig! Ian har til og med kjøpt en Jøtul-ovn som han stolt viser fram til oss. Norge er kjent for å ha gode vedovner, Jøtul må være det beste!
Merenda er nesten som kaffebesøk i Norge, men oftest med fingermat og vin istedet for kaffe og kake. Men etter hvert som andre italienske naboer dukket opp denne ettermiddagen og hadde med seg både skinke, oster og andre godsaker, skjønte vi at 'merenda' også kan være mer enn det. Det hele utviklet seg etter hvert til et livlig selskap i nydelig ettermiddagssol. Og vi ble snartrt viklet inn i viktige diskusjoner om livet og maten.
Vi håper det går bra med prosjektet til Ian og Heather og håper vi treffes igjen neste gang de får anledning til å komme til huset sitt i Montemagno!

Middag hos Maria

Forleden var vi bedt på middag hos Maria. Inkludert vår arbeidende gjest Sandra (til venstre på bildet) var vi ti til bords. Disse middagene er en livlig seanse med tre generasjoners familie og oss nordmenn som prøver å få med oss samtalene som går på kryss og tvers hele kvelden. De tradisjonelle fire rettene utvides stadig til fem og seks, og denne kvelden var det sjømat som sto i fokus. Vi startet med flere antipasti av ansjos, blekksprut og blåskjell, nydelig marinert og tillaget av Maria. Som alternativ var det også satt fram skinke. Deretter pasta med saus fra havet og som secondo var det både nydelig laksefilet og rosbif. Og desserten var først gode oster, deretter en hjemmelaget terte. Etter et slikt måltid er vi meget mette og ganske øre av all den høylytte praten. Flere samtaler går stadig samtidig og vi prøver å forstå og delta, noe som faktisk går bedre og bedre etter som vi antagelig også selv blir mer lik naboene våre i måten å snakke på. Maria er også landsbykokken som gjestene våre kan leie til sin egen leilighet, følg linken!

Link

Nordmenn i Calci

Onsdag 18. juli hadde lokalavisen Il Tirreno (som dekke provinsene Livorno, Pisa, Lucca, Pistoia, Grosseto, Massa Carrara og Prato; opplag ca 80.000) en artikkel om befolkningen i Calci. Det er to ting som er verdt å nevne. Det første er at det bor tre nordmenn i kommunen; det skulle bli Storesjefen, Lillesjefen, og meg. Ellers skriver de at

Turister ankommer fra alle hjørner av kloden. Fra den Skandinaviske halvøy kommer det spesiellt stadig fler nordmenn. Gjestene fra Norge får en god mottakelse i Montemagno og de gjengjelder det på en sympatisk og dannet måte. "Nordmennene utmerker seg på en positiv måte..." sier Anna Maria Venturi, som driver (trattoriaen) del Chiasso.

Så får vi bekreftet det vi har visst hele tiden: Våre gjester utmerker seg!
Klikk på artikkelen for å lese den selv.

Hverdag i gata

Ikke alle naboene våre har hage eller terrasse i tilknytning til leiligheten sin. Det ser imidlertid ikke ut til å være noe stort problem. Gata er for alle, selv om det egentlig verken er plass til fortau eller sittebenker. Man finner seg alltids et sted, Donatella med sitt håndarbeid og Franco med sin ettermiddagspipe.

Folk i arbeid

For fire år siden var SiToscana mest en tanke, en visjon om et anderledes liv - noen vil si en urealistisk drøm. Dagen i dag kan stå som et eksempel på hvordan det har gått med denne drømmen og hvordan andre mennesker er blitt dratt inn sammen med meg i arbeidsoppgaver til glede for både oss og den lille landsbyen Montemagno.

I morges kom Marta for å gjøre klar leiligheten Marianne til nye gjester som var ventet samme dag. Marta gjør dette arbeidet meget profesjonelt og har forstått at rengjøring for utleie er noe ganske annet enn å holde eget hus i orden. Og hun er ærekjær, så det skal godt gjøres å finne et støvdott etter at hun er ferdig med arbeidet sitt!

Så kom Maria, min kjære nabo som også er mor til Marta. Hun hjelper oss å holde huset i orden og tok rengjøring av kjøkkenregionen før storinnrykk til middag i kveld. På bildet poserer hun med det italienske vaskeutstyret som er ubegripelig å bruke for oss fra nord. På den annen side, hun er skeptisk til min langkost som er importert hit til Italia og er et uunnværlig redskap for norske husmødre. Vi er begge like avhengige av det vi er vant til på vaskefronten!

Ann Helen, som er vår første arbeidende gjest i sommer, tar seg av klesvask og stryking. Det er like greit å ta strykebordet med utendørs i sola.
Vigdis, hennes mamma som er på besøk ei uke, hjelper til med vanning av plantene i hagen før begge to skal ta en tur til Lucca.
Karine tar seg av kontorarbeidet. Her er stadig folk som kommer innom og vil ha informasjon,og det kommer en jevn strøm av post som skal besvares. Leiebil skal bestilles, vintur organiseres og folk er stadig på telefonen. Det kan være hektisk i sesongen.

Og Tage, han kommer akkurat fra flyplassen med to nye gjester som skal bo i den minste leiligheten vår, Marianne. Line og Christian må vente ei stund før Marta er er ferdig med klargjøringen. Men med kaffe i sola på terrassen ser det ut til å gå det greit. Og samtidig får de masse informasjon fra Tage om butikkenes åpningstider, turer i fjellet, kilden der vi henter spesielt godt drikkevann, leiebil i Toscana etc. etc.

Landsbyfest

Den årlige landsbyfesten samlet over hundre av Montemagnos innbyggere i går. Parkområdet like nedenfor landsbyen er det perfekte åstedet med masse plass og store trær som gir den nødvendige skyggen midt på dagen. Kommunen har en egen service for slike
landsbyarrangementer. Det kommer en stor bil med langbord og stoler som lesses av dagen før og hentes igjen når det hele er overstått. Selv det kommunale byråkratiet har forstått at praktisk hjelp til slike store landsbymiddager må være en del av de kommunale tjenestene. I Italia er ordet fest ensbetydende
med god mat og masse mat, med vann og vin som følge. Og landsbyens damer hadde kokt og bakt i mengder. De tradisjonelle fire rettene ble selvsagt utvidet med en ekstra antipasto og en ekstra dessert pluss ekstra 'digestivo' fra to av mannfolkene som skjenket rundt både vanlig limoncello (sitronlikør) og kremet limoncello. Men det hele startet med en liten beskjeden antipasto, en litt anderledes bruschetta med kirsebærtomater og mozarella på et
stykke ristet loff, smaksatt med hvitløk, urter og olivenolje. Neste antipasti var en salat av farro, som er mye brukt her i Toscana. Jeg har hørt at det skal være det samme som vi kaller spelt på norsk, sunt og godt. Her brukes den gjerne sammen med grønnsaker som gulerøtter, paprika og løk. Og første hovedrett, primo, var zuppa,
den toskanske grønnsakssuppen som kan spises med gaffel, med oppbløtt brød i og full av smaker fra grønnsaker, bønner og urter. God olivenolje som en slags dressing på toppen er vanlig. Andre hovedrett, secondo, kom fra den store grillen, med fagioli, hvite bønner, som følge.

De deilige grove og godt krydrede italienske pølsene var høydepunktet på denne tallerkenen. Desserten, dolce, kom i mange varianter, terter med smaker fra frukt, bær, mynte og sjokolade. Med spumante, den italienske "champagnen" som følge, ble det en perfekt avrunding av måltidet.
Det ble mye mat, litt for mye mat. Hva gjøre man med restene etter en landsbymiddag? Jo, man møtes igjen om kvelden. Et slags nachspiel med toskansk suppe, salat, grill og litt vin. Vi gikk ikke sultne til sengs denne kvelden heller.

Vespa

Den 25. april er det frigjøringsdag i her i Italia. Det betyr fridag. Og for Vespaklubben i Pisa passer det perfekt med en fellestur til Monte Serra (med lunch, naturligvis). Men da må man ikke svinge til høyre nede i Calci. For da ender man opp her i Montemagno; blindvei er ordet du leter efter.

Det var noen hundre gamle scootere som sneglet seg opp hit i dag, og røyken fra totakterne lå tykk over landsbyen da de alle måtte snu for å dra ned igjen. Men humøret var på topp og da de fremste forsto de måtte snu begynte de å tute, noe de lenger bak tok som en oppfording til å hilse til innbyggerne i Montemagno. Kombinasjonen av noen hundre knatrende Vespa, og noen hundre tuter, er ganske overveldende. Da passer det fint å ha kontorvindu langt over gaten så man har oversikt over skuespillet.

Jeg skulle dog egentlig ha gjort noe annet i dag. Det blir stadig fler stengte og enveikjørte gater i Firenze. Jeg vil lage et ruteforslag gjennom byen (med "waypoints" for GPS) slik at det er mulig å se det viktigste uten å gå av motorsykkelen. Men det krever en del undersøkelser, prøvekjøringer, og planlegging. Og en nasjonal fridag er ikke dagen å ferdes rundt i Firenze på motorsykkel. Men det kommer, det kommer.

Våre gode naboer

I dag har vi igjen opplevd at vi er velkommen i Montemagno og at naboene våre vil oss vel. Kl. 09 kom en liten Ape putrende oppover bakkene og stoppet utenfor vårt hus. To italienere steg ut og lempet av en 1000 liters vanntank (tom) og en 5 liters vinkagge (full). Vanntanken er for at også vi skal få sikret oss vann i tørre perioder, vinen er nok et tegn på at de vil vi skal trives i naboskapet. På bildene ser vi Tage, Stefano og broren hans bakse med vanntanken opp i hagen. Etter at vinkagga var satt på bordet fikk vi klar beskjed om at begge deler var "regalo" (gave!).

Snart sommer

En blomst er en blomst er en blomst. Men jeg må nok si at å se aprikostreet blomstre i haven gjør mer inntrykk på meg enn å se hestehoven gjør det. Hestehov og løvetann er helt OK, men aprikoser og mandariner er i en annen klasse.

Ellers: vår motorsykkel står nyvasket og fulltanket i oppkjørselen og venter på de første som skal ut på tur; de kommer i morgen. 19 grader i skyggen midt på dagen i dag, ikke en sky å se, så alt ligger tilrette for en herlig helg.

Lørdagstur

Ingen som om kvelden har sett opp mot fjellet bak Montemagno har kunnet unngå å legge merke til det blinkende lyset. Lyset ser ut til å blinke fordi det roterer. Det er et minnesmerke:

Il giorno 3 marzo 1977 alle ore 15:05 un Hercules C-130 della 46. Brigata Area decollava dell'aroporto San Gusto di Pisa per un volo di ambientamento con a borde 38 Allievi della 1. Classe del Corso Normale dell'Accademia Navale, il loro Ufficiale accompagnatore e 5 membri dell'equipaggio. Se schintava pochi minuti dopo il decollo in localita' Prato a Ceragiola, nei pressi del Monte Serra: non c'erano superstiti.

Eller med andre ord: Om eftermiddagen den 3. mars 1977 fløy et Hercules C130 transportfly med 38 soldater og et mannskap på fem inn i fjellet Monte Serra; ingen overlevde. Soldatene var marinesoldater og minnesmerket er derfor som et fyrlys. Det synes langt til havs, og når man kommer på motorveien fra Firenze ser man det fra Montelupo (dit er det 40 km). For å komme opp til minnesmerket kan man enten gå til Verrucca og derfra forsette langs veien opp til fjells (turen tar to-tre timer). Med bil kjører man fra Calci oppover fjellet helt til topps. Ved restauranten I Cristalli går veien inn til høyre og opp til minnesmerket. Følg denne linken for å komme til Google Maps med kart og satelittbilder av minnesmerket (og av resten av verden).

Dagens tur gikk på motorsykkel fra Montemagno opp til toppen, og så ned til Buti på andre siden. Derfra vestover til landsbyen San Andrea di Compito og opp til Monte Serra igjen. Herlig lunch på Il Cristialli og besøk på minnesmerket før vi dro ned til Routa og så langs fjellfoten tilbake til Montemagno. Til pirmo hadde vi pappardele con lepre (haresaus) og risotto ai funghi og til secondo chingiale (villsvin) og agnello arosto (lammekoteletter). Særlig lammet var utsøkt men kvaliteten var meget bra. Med kaffe kom det på 40 euro (I Cristalli, tlf 050820640, stengt mandager).
Ellers er det anledning til å notere seg at blondiner får hjelmhår efter en dag på motorsykkel.

Velsignet

Tidligere, da levekostnadene var lavere men interessen for det religiøse større, da hadde hver landsby sin egen prest. Nå som det er uendelig mye mer ressurser tilgjengelig må hele kommunen dele på én. Mens man tidligere kunne få presten på besøk når man følte for det er ikke det mulig lengere. Så, i forberedelse til påsken, går presten fra hus til hus og snakker med de familiene som ønsker. Som gode landsbybeborere inviterer naturligvis også vi ham inn.
Han er en vennlig og mild mann som ville vite hva vi drev med i Italia, hvorfor vi var kommet fra Norge, og som fortalte om menighetens humanitære arbeid i Ukraina. Derefter holdt han en stenket han vievann på huset og ba for vår velferd. Til tross for at vi ikke er katolikker, for, som han sa, Il nostre Padre e lo stesso.

Santa Pietra

Vi er ikke ferdige med å finne nye ferieboliger til gjestene våre denne sesongen. Mange har ønsket å bo her i Montemagno, men med svømmebasseng. Landsbyen er vernet og nybygging er derfor ikke tillatt, heller ikke basseng. Men i åsene ovenfor finnes det hus med bademuligheter.

Huset vi så på i dag ligger under 1 km fra Montemagno, på en høyde med utrolig flott utsikt. Santa Pietra er midt i naturen og passer spesielt godt for barnefamilier. I tillegg til svømmebasseng er det også lekeaparater og store utearealer ved huset. Inni er det pent og typisk toskansk innredet med god kvalitet. I løpet av februar vil avtaler og priser være på plass, og da vil vi legge huset ut på nettsidene våre.

Sissel og Tage på TV

Sissel og Tage har vært på TV2s frokost-TV God morgen Norge to ganger. Første gangen ble opptakene gjort i Montemagno i september 2005 og vist 16. desember 2005. Andre gangen ble vi invitert til studio i Oslo; vår opptreden ble sendt på direkten 5. januar 2006. Veldig gøy!

Limoncello

Det er tid for å høste årets sitroner. Bortsett fra å ha en skive i en kopp te og sette farve til kveldens gin tonice, lager vi limoncello og sitronsyltetøy.
For å lage drøye to liter limoncello trenger man noen sitroner fra haven og én liter 96% sprit (kjøpes i butikken; koster 12 euro). Med en spesiell dings skraper man det gule (og bare det gule!) av sitronene og fyller det på et stort glass, tøm på spriten, og skru lokket tett på. Bildet viser Karine; i forgrunnen en dings.

Om noen måneder siler man av en liter knallgul sprit. Tilsett en kilo sukker og en liter vann fra kilden; la disse to litrene stå i et halvår. Tynn ned til 40%. Derefter: Nyt livet!

Travle dager etter realiserte drømmer

Bloggen vår er ikke blitt oppdatert på to uker, og det har sin forklaring. Vi har vært i Oslo på reiselivsmesse og vært gjester i et program om å realisere sine drømmer i God Morgen Norge. Og vi er blitt intervjuet av to aviser.
Vel hjemkommet blir vi oversvømt av hilsninger og bestillinger fra hele Norge. Det tar sin tid og svare alle, men det er jo kjempemoro! Hvis du ikke fikk med deg tv-programmet, kan du gå inn på TV2 sin web-side og se på video fra 5.januar. Og hvis du vil se hva avisa Nordlys skrev, kan du se her.
Vi føler oss helt overrumplet av så mye oppmerksomhet. Ikke vanlig kost for alminnelige folk som bare har flyttet fra det kalde nord til Middelhavet og klort seg fast i en fjellandsby sammen med gjestfrie italienere. Det har selvfølgelig vært problemer underveis. Når vi tenker nøye etter, husker vi jo at vi ikke hadde noe sted å bo da vi kom, at en diger slange nær falt i hodet på meg på kjøkkenet før restaureringen, at entrepenøren gikk konkurs, at de første planene for bedriftsetablering gikk rett vest osv. Men det falt oss faktisk aldri inn å gi opp, og nå husker vi best at alt gikk bra til slutt. Føler at vi er midt i det gode liv!
Bildet er tatt den aller første gangen vi overnattet i huset vi skulle kjøpe. Det var ennå ikke vårt og øyeblikket ved bordet var nærmest uvirkelig, noe som selvutløseren faktisk har klart å oppfatte.

Hagen i januar

Vinteren føles langt borte når sitronene er nesten modne og kameliaen er dryssende full av knopper og nyutsprungne roser. På det ene bildet ser du også gule margeritter som har blomstret siden de ble satt i jorden for nesten et år siden. Skallet på sitronene skal bli hjemmelaget "limoncello", en himmelsk sitronlikør.Bildene ble tatt i formiddag. Med femten grader midt på dagen og sol i januar, er det ikke bare blomster og planter som trives her i Toscana!

Jul i Toscana

Hvis du lurer på arrangementet vårt "Jul i Toscana", kan du se her hvordan vi har hatt det i år. Godt vintervær hele uka; sol og ganske varmt om dagen, kjølig om kveldene. Velkomsten på terrassen vår skjedde i strålende sol med nesten modne sitroner på trærne, se bare oppe i venstre hjørnet på det første bildet.
Julaften var vi til midnattsmesse i den store katedralen i Pisa, for anledningen vakkert opplyst ved siden av Det skjeve tårn.
Den store middagen 1.juledag varte over både lunsj og kvelds. De yngste så film i kinoen vår etter at vi hadde spist oss ferdig ved 22-tiden. Bildet fra matbordet er tatt helt i starten av måltidet med ferske artisjokker på tallerkenene. Du finner den fullstendige menyen her. og linken nederst fører til juleprogrammet. Andre juledag ble det tur opp til Verruca, festningen på fjellet her med historie fra tidlig middelalder. Nede til venstre på bildet skimtes husene i Montemagno.