Huset La Viola var virkelig bra, ikke minst takket være de fantastiske uteplassene, og med beliggenhet midt i det italienske. Stille og rolig, fuglesang, litt tuting fra veien, i svingene, hvor de varsler at: her kommer det en bil. Mannen min ble veldig glad i å tute selv. Og ellers italienske naboer (noen få), lyden av mennesker som snakker (eller roper) italiensk, den søte katten som av og til kom og tittet på oss, en hane som galer i det fjerne, eller en høne som forteller at: nå legger jeg et egg (kanskje) :) Ildfluene som jeg elsker (helt fra første gang i Villa Buieri 2007). Gangveien ned til Castelmaggiore for å handle litt i "Alimentarien" og kort vei opp til Tre Colli og restauranten der "Il Conventino".